Kløna

Jeg skal ikke påstå jeg er ei kløne, men på torsdag klarte jeg kunststykket å skli ned av et trappetrinn da jeg gikk opp trappa på vei til jobb og kjørte stortåa ned i trinnet under med all min vekt oppå.

Mine damer og herrer, om De ikke tidligere har vært eksponert for denne opplevelsen kan jeg nu fortelle Dem at dette er en særdeles ubehagelig opplevelse jeg ikke med åpent sinn og varme tanker kan anbefale Dem på noen måte.

Det som overrasket meg mest er hvor jævla vondt snø faktisk er å gå på når man har en tå som har hovnet opp til tre ganger sin normale tykkelse! Det er ikke sånn det bør funke i det hele tatt, snø skal være mykt for svarte svingende! I stedet for gikk jeg rundt på vinterføre og peip som en mus i en berg-og-dal-bane for hvert skritt og måtte på toppen av det hele lete etter drosjen som påsto at han sto rett utenfor (spoiler alert: det gjorde han absolutt ikke).

Han fikk nå en gang kjørt meg dit jeg skulle og jeg kom meg hjem men altså. Dette forbannede vinterføret er tjue ganger verre med en tå som ikke funker som den skal, og det er vanvittig hvor mye du egentlig bruker en stortå til! Skal du holde balansen? Får håpe du har en fungerende stortå, da! Reise deg fra en stol? Skyfle unna dyna? Lage mat? Åpne en dør? Jepp, du bruker stortåa til alt det også!

Så kommer jeg ned til legen min for han mente det var verdt å ta en titt på den — men ikke før jeg hadde vært innom pleierene en tur for å prøve å ta de fordømte blodprøvene enda en gang! De rakk å stikke meg to ganger før de konstaterte at nei, her var det ikke mye blod, kanskje du har glemt å fylle på før du dro hjemmefra? Og legen min var misfornøyd med tåa mi, selvfølgelig, og ville at jeg skulle ta et bilde av den.

  • Vegar: Det er litt av et føre ute nå. E6 er jo stengt sørgående.
  • Legen: Er E6'en stengt?? Hvordan skal jeg komme meg hjem da??
  • Vegar: Neiii, du får kanskje ta småveiene, da?
  • Legen: Åh, kølle!!

Så jeg kom meg nå hjem, kølle som jeg er, og i dag morges var jeg på ortopedisk akutt på Ahus, dit jeg fikk beskjed om å dra, bare for å bli fortalt av tre forskjellige personer at det kunne jeg bare glemme å gjøre igjen!

"Du skulle jo ikke egentlig vært sendt hit du men du får sette deg ned så får vi se om vi får tid til deg i dag!"

"Fint om du sier til legen din neste gang at du hører til på Kongsvinger sykehus!"

"Ja for legen din vet nok egentlig at du ikke skal hit så det er bra om du ikke blir sendt hit flere ganger!"

Altså hør her, ser dere at jeg går rundt med en stortå som ville fått en dinosaur til å rødme av skam? Jeg går rundt og balanserer meg stivbeint rundt på krykkene til storesøs og ser ut som om en blanding mellom pingvin og passer, og nå skal dere begynne å kverulere med meg om geografiske detaljer som legen min har foreskrevet meg??

Men de tok meg inn og tok bilde og konkluderte med at det i det minste ikke er noe brudd, og så takk stjernene for det. Jeg fikk til og med meg paralgin forte på turen sånn at jeg har noen fine drops å knaske på, og det er mer enn 100% sjanse for at jeg kanskje begynner å bli litt susete her jeg sitter og skriver nå, så det er kanskje best jeg stopper her.

Neste gang jeg er på campus tar jeg heisen.