Mikroblogg, side 13

I dag har jeg flyttet, sånn ordentlig, til nye leiligheten min. Jeg kan med ærlighet si at jeg aldri har lyst til å flytte igjen, både fordi leiligheten er dødslekker og fordi, helt seriøst, hva faen tenkte jeg med da jeg bestemte meg for å flytte frivlllig?

Ting vi har lært, gjort eller opplevd i dag:

• Vaskemaskiner er det tyngste materialet vitenskapen kjenner til. Ikke sorte hull, ikke superfortettede metallegeringer, ikke mødrene i "yo mama so fat"-spøkene fra tidlig totusentall. Har du lyst til å løfte en vaskemaskin? Helt topp, det, bare ta godt tak under denne kjempeskarpe kanten her og kjenn den bore seg inn i knoklene dine!
• Jeg har altfor mange planter. Sånn helt alvorlig: jeg hadde, som ganske mange i landet, en skikkelig dille på grønne planter i fjor. (Riktignok begynte jeg min dille før VG skrev om det så jeg føler meg som en trendsetter.) Så jeg kjøpte en ti-tolv stykker i viten om at 75% sikkert kom til å visne hen innen en uke var gått. Så langt er tallet null. Alle ble med på lasset. Det er leiligheten min og Amazonas, liksom.
• Min søster er vill på Marketplace og Finn. Jeg vet ikke hvem hun har det fra, men meg er det ikke; absolutt alt kan gis bort eller selges, og det er ikke den ting man ikke kan få tak i. Har du lyst på en spisestue? Mediemøbel? Regulerbar seng? Bare å ta kontakt.
• Min søster har så langt stilt spørsmålet "hvor kjøpte du den hen?" 39 ganger. Dette er en forløper til "åh, den var fin", som så blir til "åh, sånn kunne vi hatt hjemme også". Veien er kort derfra til "monsteraen eller livet". Det har jeg sett på western.
• Kommer du på en gammel barnesang mens du holder på med flytting, kommer den til å være i hodet ditt som en kakofoni av håpløshet helt til siste lasset er båret inn. Dagens utvalg var "min hatt den har tre kanter" etterfulgt av "fader Abraham" på repeat mens jeg bar inn sofaen. Det har for øvrig aldri sittet noen i den sofaen som heter Abraham.
• Familien min er fabelaktig. Jeg lurer riktignok på hvor grensa går for hvilke sinnsyke eventyr de bidrar med å få gjennomført når de først går med på å flytte en hel jævla kåk over i en annen kåk. Pappa hadde blitt med på statskupp og sagt "det var da bare hyggelig" fordi han er sånn, mens min søster hadde blitt med om jeg hadde smågodt og kanskje en tørr julekakeskalk.
• Det er lurt å ha nok flytteesker. Jeg har aldri sett noen pakke en brødkniv i et påskeegg før, men jeg tror det var et vennlig hint fra min søster om at kanskje ikke prosessen var fullt så ryddig som den burde ha vært.
• Vi traff en veldig hyggelig - og veldig full - mann på restaurant i dag. Min svoger har en tendens til å finne nye venner i disse menneskene enten han vil eller ei. Jeg satte noe av banansplitten min i nesa da den småbesudlede gjesten spurte om vi var i Bergen, og min svoger uten å lette på et halvt øyenbryn svarte med sin muntreste stemme, "ikke ennå!"
• Da vi ankom den nye kåken med det første flyttelasset tenkte jeg å parkere i carporten min. Tross alt er den jo min. Det var bare det at noen hadde satt opp telt der. Inne i carporten, i tjueåtte grader. Først da jeg skrudde av motoren og gikk ut stakk det et hode ut som lurte på om jeg hadde tenkt til å parkere. Jeg jobber fortsatt med å finne på en god respons.
• Dagens dusj er den deiligste jeg har tatt på mine snart 34 leveår.

Kjære britiske rekrutterer.

Jeg vet du gjør ditt beste. Jeg vet dette bare er jobben din og at du trenger pengene. Det kan til og med hende at du bare ramlet inn i denne jobben da behovet etter penger ble større enn du klarte å håndtere, og at dette ikke var planen din her i livet sånn egentlig.

Jeg vet at teknologi er vanskelig. Teknologi er vanskelig for oss som jobber med teknologi også. Ting går altfor fort, og det er som å sitte i tekoppen på tivoli, bare at noen har skrudd opp farta, satt på strobelys, og leid inn Freddy Kalas til å synge og sprute sjampis med hageslange.

Jeg vet at vi nordmenn er vanskelige. Vi liker ikke at noen ringer oss rundt middagstider, enten det er Norsk Tipping eller Kongsvinger fengsel. Vi er sære eremitter som heller låser oss inne på en hytte uten strøm og vann i to uker uten stort annet enn en pakke Mariekjeks og en pocketbok vi kjøpte på bokskred til 59 kroner, enn å måtte snakke engelsk i telefonen i to minutter.

Jeg vet du bare representerer klienten din så godt du klarer. Kunder er vanskelige, og sagt rett ut: om en norsk kunde kommer til deg fordi de trenger teknologer, har de enten ikke giddet å prøve hardt nok under egen rekruttering, eller så er jobben så vanvittig at ingen vil ha den. Uansett er du stuck med den, og Vårherre skal vite at jeg ikke misunner deg jobben med å finne det ene nautet her til lands som vil ha den.

Men, kjære rekrutterer.

Når du ringer meg sent om kvelden for å insistere på at mitt neste naturlige karriereskritt er en jobb i Turku innen PHP, som jeg ikke har rørt med ildtang siden Jens var statsminister, og attpåtil blir blodig fornærmet over at jeg våger å antyde at kanskje dette var litt bom i forhold til profilen min på LinkedIn?

Ja, da blir jeg litt muggen allikevel, jeg.

CSS Hell er et veldig godt eksempel på at selv om CSS kanskje ikke egentlig er et "ekte" programmeringsspråk, så krever det allikevel trening og ferdigheter å bli god i det. Merk spesielt seksjonen om z-index som jeg tror er absolutt alle utvikleres mareritt minst én gang i livet.

Jeg har vært dårlig til å mikroblogge. Det har vært et fryktelig stress i det siste, fordi jeg har overtatt min nye leilighet og står midt oppi flyttingen. På en måte.

Det er bare det at kombiskapet jeg skulle ha hatt levert samme dag som jeg overtok lot vente på seg og kom ikke før uka etter - allernådigst etter at vareheisen til Power sto og hadde vondt i vilja til tusen.

Senga jeg har bestilt skulle ha kommet i går - men lever herrens glade dager i Danmark i stedet for og kommer ikke før til uka etter alle de røde pølsene og isen med guf er spist opp.

Vil du ha en TV-benk? Spisebord? Stoler? Vel, det var riktig synd. Sånt har folk nemlig ikke på lager. Bohus presiserer til og med at det er lang leveringstid på enkelte varer. Ikke bare lengre leveringstid, men lang leveringstid. Normal leveringstid pleier normalt å være seks uker eller noe sånt, så det skal bli bra å få inn et spisebord i november etter å ha sittet på gulvet i flere måneder så du har kompaktert og krympet 20 centimeter, jajamänsan!

Og router? Nei, det har vi ikke. Det vil si, vi har esken. Den står ute i butikken, på hylla, der du kan lese om alle de fine funksjonene og sånt. Men nåde deg om du prøver å kjøpe den - da forsvinner nemlig mannen med maske ut bak på lageret, sur som en kasse med syltede sitroner over at du prøvde å kjøpe den ENE tingen han ikke kan tilby deg fordi routeren som lå oppi esken tydeligvis har gått hjem for dagen. (Det å fjerne esken fra butikkhyllene var tydeligvis ikke aktuelt siden han satte esken tilbake da jeg gikk.)

Mellomfinansiering! For et himla morsomt konsept!! La oss gi deg tre lån i stedet for det ene du knapt nok fikk sånn at du kan få betale på alt sammen helt til den gamle leiligheten din er solgt - og de eneste som melder seg på visning til toromsleiligheten din er par som venter barn og brått innser at faen, det er visst ikke lov å la bebiser sove i kommodeskuffen allikevel! Dyrt? Ja, det kan du ta deg faen på, men dæven så mange voksenpoeng du får!

Og bilen, menneske! Hvor mange støtdempere kan ryke samtidig? Bare Vårherre vet, men jammen skal vi ikke se om ikke vi kan gjøre noe med det også! Du har jo tross alt litt av et overskudd med penger når du klarer å ha tre lån og to leiligheter på en gang!

Den eneste grunnen til at jeg ikke ligger under senga og gråter nå er at da brillestanga mi knakk av - for det gjorde den - fant jeg igjen skruen som datt ut og klarte å feste den på igjen med den ene skrutrekkeren jeg ikke hadde kjørt avgårde. Jeg får for øvrig ikke plass under senga heller.

Takk og pris så er det fredag.

[Klokken 05:00]

Ukjent entitet: ♪

Meg: ...Muh? Hm? Var det... Var det lyden av den gamle jobb-Macen jeg formaterte i går som slo seg på? ...Nei, jeg må jo ha drømt. Natta, Vegaaar--zzz.

[Klokken 05:01]

Macintosh, på fullt volum: DENNE DATAMASKINEN KOMMER MED EN INNEBYGGET SKJERMLESER. JEG HAR SLÅTT MEG PÅ UTEN AT DU TRYKKET PÅ NOE SOM HELST. NÅ SKAL JEG FORTELLE DEG OM MEG SELV I TRE MINUTTER MENS DU FAMLER SKREMT RUNDT I TUSSMØRKET PÅ JAKT ETTER BRILLENE DINE. DU KAN OGSÅ FÅ MER HJELP VED Å TRYKKE F1, DITT NAUT.

• Det er forferdelig vanskelig å style bolig. Det går an å legge seg på ulike ambisjonsnivåer: "rent, ryddig, koselig" var lista jeg la meg på, selv om jeg vet at de fleste legger seg på "tysk museumsutstilling" eller "ti toner sølevann på veggene og noen visne strå i en brun glassvase".
• Det er spesielt vanskelig å style bolig når alle butikker i mils omkrets er stengt og du nærmest må på svartebørsen for å få kjøpt et akseptabelt sengeteppe. Jeg fant heldigvis tidsnok ut at de fleste butikker har klikk-og-hent, slik at jeg fikk ordnet meg på Kid Interiør. Sidebar: når du først skal gå til lunsj og det er klikk og hent, kan det være lurt å ta med telefonen i tilfelle noen ringer, alternativt henge opp en lapp, slik at ikke kundene står og krafser på gitteret mens telefonen der inne i lokalet spiller Til Elise på repeat i 20 minutter.
• Absolutt alt i huset ditt ser mer presentabelt ut med litt garnityr. Kokospalmer passer godt inn på baderomsgulvet, ved siden av dusjkabinettet. Aloe vera kan vi fint late som at står utendørs i to blå. Du har vel en calathea-plante på størrelse med en basketball på nattbordet ditt? Klart dette skapet ser litt mindre rart ut med en enslig fredslilje på toppen!
• Zaloflaske på kjøkkenbenken?! Hva slags neandertaler er du egentlig, Vegar?!
• I mangel av en fin, spennende bok å pynte med (jeg pakket selvfølgelig alle bøkene mine ned og satte dem innerst i kjellerboden som et annet naut) fungerer det helt fint med et magasin. Selv om det eneste magasinet du som et voksent, ansvarlig menneske klarer å grave opp er påskenummeret av Billy.
• Fotografer er jævlig flinke folk man skal høre på. Sier fotografen at det virker ryddigere i leiligheten når pleddet er slengt utover lenestolen fremfor å ligge pent sammenbrettet over stolryggen, så hører vi på det.
• Ikke kjøp grønne planter usett, selv ikke i våre tider. Det som ser ut som en søt liten plante i en nettbutikk kan i virkeligheten være et villnis du ikke får plass til.

Aftenposten kan melde at Clubhouse er på vei til å bli tidenes døgnflue.

Det skal sies at jeg kanskje er blitt så gammel at jeg automatisk er skeptisk til nye ting, men det er spesielt sant i domenet sosiale medier befinner seg i. For utover å være iOS-eksklusivt og kun åpent for invitasjon, har Clubhouse uansett massive problemer med personvern og lekker som en sil.

Kanskje de blir kjøpt opp og overtatt av noen som har litt mer styr på personvernbiten, og som faktisk lager en app som funker for folk flest, som kan installeres på noe annet enn iOS-enheter. Kanskje noen klarer å gjøre Clubhouse akseptabelt.

Frem til det håper jeg bare at det ikke kommer andre fads som tar over rekrutterermiljøet på LinkedIn.

Romerikes Blad later til å ha fått en ny fast spalte i bladet sitt, uten å nødvendigvis kalle det en fast spalte. For ordens skyld, sånn for å gjøre det litt forståelig, kan vi kalle den teoretiske faste spalten for "Grin litt mer, 'a!"

Denne spalten er, som navnet tilsier, i all hovedsak basert på at folk som føler seg krenket, forsmådd eller enkelt og greit tråkket på skal få si sin hjertens mening om hvaenn det er som plager dem. Og la det være sagt med en gang: om noen har blitt tråkket på på en sånn måte at det virkelig er ille, og noen bør stå til ansvar fordi loven eller alminnelig folkeskikk har blitt brutt, så er det bare bra at lokalavisa tar tak i det. Det skulle bare mangle.

Men det er ikke det "Grin litt mer, 'a!" handler om. Nei, denne spalten er reservert for de som for eksempel ikke har lest kommunens reguleringsplaner godt nok da de kjøpte bolig og plutselig fikk en hel høyblokk i fanget. Eller de som sitter på karantenehotell i tre dager og vil saksøke ordføreren fordi "vi klarer oss like godt hjemme, jo". Eller de som føler seg fryst ut fordi de bor i Rælingen og ikke får gå på treningssenter i Lillestrøm, enda det bare er en ørliten busstur unna. Den slags ting.

I dagens innlegg i "Grin litt mer, 'a!" (bak betalingsmur) kan vi lese om Lisbeth som nekter å ta koronavaksinen grunnet sin dårlige helse. Hun har en legitim helsemessig grunn til at hun ikke ønsker å ta vaksinen. Beslutningen virker godt gjennomtenkt i forhold til hennes personlige helse. So far, so good, og dersom Lisbeth hadde blitt hetset av folk på gata eller fått trusselbrev i postkassen hadde dette vært en forferdelig sak med en gang.

Men så kommer det vesentlige sitatet fra artikkelen: "Og når jeg proklamerer dette på sosiale medier, blir jeg hetset, hevder hun."

Ja, Lisbeth, når du attpåtil proklamerer i sosiale medier at du ikke tar vaksinen, da kan det hende folk reagerer. Det kan hende folk synes det er en litt egoistisk holdning, når hele verden står i brann og folk faller som fluer, og arbeidsledighetsprosenten i hjemkommunen din nærmer seg det gjennomsnittlige skonummeret i en vanlig norsk barnehage. Du har en helt legitim helsemessig grunn til å droppe vaksinen. Du tok et valg, og det har du all rett til. Akkurat som du tok et valg om å røre i vepsebolet da du proklamerte i sosiale medier.

Og sånn er det.

Men Romerikes Blad, derimot, er nok ikke ferdig med spalteserien sin. Vier de stort mer plass til Tom Staahle nå tror jeg nesten han burde få royalties. Og det er egentlig der størsteparten av problemet ligger.

Når man først er lokalavis, en av landets største attpåtil, burde man ha litt mer yrkesstolthet enn å skrive om folk som i utgangspunktet erklærer seg hetset og sårbare, bare for å få dem hetses enda verre - til og med med fullt navn! I sosiale medier kan man i det minste gjemme profilen sin og kontrollere hvem som ser hva.

Men når man driver ekte medier, da har man et ansvar. Skam dere, Romerikes Blad.

For å gjøre en lang historie kort: jeg begynner i morgen som seniorutvikler i Element Logic. Noen ganger er man simpelthen nødt til å flytte på seg, selv om de opprinnelige planene kanskje ikke tilsa at det skulle skje på en stund.

Men sånn er det altså noen ganger. Jeg ser veldig frem til å komme i gang hos min nye arbeidsgiver, og gleder meg til å få brukt ferdighetene og kunnskapene mine til noe jeg ikke har prøvd før.

fontshare.com virker som et veldig spennende alternativ til Google Fonts og Brick, og jeg liker at de har et utvalg som er litt annerledes og mer interessant enn det jeg har sett andre steder. Det er også et pluss med så gode variable fonter.